Æsj

Nå har jeg gått på flere smeller de siste dagene, redd jeg har mistet FOKUS! Jeg snakker nå om mat, jeg som har vært så flink til å ta rette valg nå i lang tid som har resultert i hele 15 kilo mindre på vekta, uten at jeg har lidd, vært sulten eller deppa. Bare glad, og aldri før har jeg spist så mye nydelig mat, takket være lavkarbo. Det har altså for meg handlet mest om å ta riktige valg, og å omstille huet mitt litt, mer enn noe annet egentlig. Jeg har ikke trent, for det gidder jeg ikke. Jeg har ikke fulgt noen streng diett annet enn at jeg har kuttet ut helt de åpenbare tingene som ikke hører hjemme i et lavkarbokosthold, altså, ris, pasta, poteter, brød og sukker. Det har vært så lett som ingenting, for det er jo mye diggere å spise seg mett på kjøtt og gode ting, enn denne typen fyllmasse som man får vondt i magen av fordi man blir så overmett.

Jeg var litt bekymret da jeg skulle ned hit, siden motivasjonen var på topp og jeg virkelig ville fortsette. Jeg visste hvor utrolig lite inspirerende det er å handle her, og hvor mange ting man ikke får tak i annet enn om de er importert fra europa og koster en milliard. Gode meieriprodukter som fløte, rømme, ost og denslags finnes ikke. :( Det har hendt at jeg har fått tak i fløte importert fra frankrike, tror den kosta ca 70 kroner. Samme med fetaost. I tillegg var planen da å forklare konseptet lavkarbo til kokken vår Leon, som snakker franksk og som nok ville synes dette hørtes veldig rart ut. Han kan noen få retter; pizza, quiche, lasagne, spaghetti bolognese osv. Jeg følte jeg hadde litt av en utfordring foran meg og var redd jeg skulle gi opp slik at alt gikk i vasken.

Men tingene tok en annen vending da vi flyttet til ny leilighet. Vi fikk samtidig en ny kokk, Jack, som snakket mye bedre engelsk. Jeg forklarte ham konseptet veldig kort allerede på intervjuet. Han så litt overveldet ut, og sa han måtte ha hjelp til å lære å lage noen ting for å forstå det... ja, sa jeg, men sannheten er jo at jeg ikke eier fantasi når det kommer til mat og kom virkelig ikke på en eneste ting jeg kunne lære ham. Men, hva skjedde, han tok utfordringen på strak arm. Han har jobbet for oss i 3 uker nå, og servert de nydeligste ting, 3 ganger om dagen. Eggefrokoster i alle varianter fra posjerte egg til nydelige omeletter, bacon i alle fasonger, forskjellig hver eneste dag. Jeg spiser ikke frokost, men dette er viktig for Mr G, så han koser seg med overraskelsen hver eneste morgen. Til lunsj får vi alltid noe nytt, og alt er innenfor lavkarboreglene. Geir digger det, og jeg er storfornøyd. Kommer til å bli en stor overgang å en gang skulle begynne å lage sin egen mat igjen... :) Litt bortskjemt, alt, ja!

Men på tross av dette, har jeg ikke vært  noe flink. Jeg klarer ikke å velge riktig når vi er ute og spiser, og har surra det skikkelig til for meg selv. Jeg har til og med smugspist brød og sjokolade på kjøkkenet når ingen ser meg. Så utrolig teit. Jeg har jo ikke noe lyst til å ødelegge det fine jeg har fått til. Og jeg vet jo at dette sitter i huet. Så til dere som slenger dere på slankedebatten med følgende utsagn: "Det er bare å spise mindre og trene mer". Slutt med det. Det er ikke så enkelt. Alle vet jo at dette stemmer, men det er jo gjerne der problemet ligger, at man ikke KLARER å spise mindre og trene mer. Spesielt ikke spise mindre.

Nå skal i alle fall jeg finne tilbake til motivasjonen min. Jeg har betrodd meg til Jack, og før jeg gikk på en smell til i går lagde han en nydelig omelett til meg som jeg spiste til frokost.