Nydelig søndag i Lagos

Søndag er stranddag. Denne søndagen dro vil til den andre av de to strendene vi pleier å dra til. Vi hadde med en fin miks av mennesker, masse VELDIG god vin, mat og solkrem. Jeg må av og til klype meg selv i armen, herregud så heldige vi er, som får leve sånn som vi gjør nå, det er jo virkelig idyll tvers igjennom på sånne dager. Strandliv her er ikke som andre steder jeg har vært. Vi har tilgang til eget beach house, som er en stor bungalow med sofaer, langbord og solsenger, og utenfor er det basseng. Det er ca 200 meter ned til vannkanten, men som nevnt tidligere bader vi dessverre ikke i sjøen, det er rett og slett ikke trygt, selv for en erfaren afrikasvømmer som meg, pga de sterke strømmene og til tider enorme bølgene. Vi har vår egen grill og grillkokk, så vi tar med kjøtt og salat og spiser en stor digg lunsj midt på dagen. Så er det bare å subbe tilbake til bassengkanten og sove litt i solen.

For å komme til denne stranden kjører vi båt i underkant av en time. Vi kjører da igjennom Lagos havn som er enorm, og til og med for en som verken er spesielt interessert i shipping, båter eller denslags er dette svært fascinerende. Først og fremst, i alle fall for meg, pga alle skipsvrakene. Det er helt utrolig å se på. Og noen ganger, når du ser et slikt rustent vrak, og tenker på hva som en gang har vært der, og hvem som har vært på det skipet, og hvor det har reist, vips, så står det et levende menneske på det, og du innser at det ikke er et vrak, men et operativt skip med mannskap ombord, som bare er i så dårlig forfatning at det ikke så ut som det kunne være i drift fremdeles.

Dagen gikk utrolig fort og denne gangen fikk jeg ikke tatt så mange bilder som jeg pleier, men det var en superdigg dag. Vi la til med båten på brygga til Radisson, og tok en GT i solnedgangen der før vi dro hjem og dusjet bort saltvann og sand. Ah!

Fine Birgit!

Og Max han tegner

Pappa bader

BadeMax!

Min nye venn Gerben fra Nederland

Gutta boys har fått kjeks

Mitt favorittbilde i dag

Birgit kjørte båten nesten hele veien hjem!

Godt vi bare hadde drukket store mengder vin...

Birgit og Max på Radisson

Ah.... God gammaldags malariamedisin

Bryllupet

Ah, for en dag! Nigeriansk bryllup var veldig moro. Vi droppet kirken etter råd fra de vi kjenner som har vært i mange bryllup. Det tar visst fryktelig lang tid og er kjedelig. Bedre å komme rett til der maten er :) Vi måtte bare innom en butikk for å kjøpe et kort til presangen, og da ble jeg overøst med komplimenter av hele butikken for kjolen min. Veldig morsomt. Alle jentene som jobbet der tro etterhvert opp mobilen en etter en for å ta bilde av meg. :)

Så vi troppet opp i våre kostymer på Sheraton der festen skulle være. Og vi fikk naturlig nok en GOD DEL oppmerksomhet for å ha kledd oss tradisjonelt. Alle de andre gjestene ville ta bilder sammen med oss så vi poserte i vei.

Brudeparet kom etter ca 1 time, og da måtte alle de som var kledd i Aso Ebi danse dem inn i lokalet. (Det var ca 200 gjester og ikke alle var kledd i det samme da) Så vi danset alt vi kunne vi, på rad og rekke med brudeparet bak oss, og det var utrolig god stemning og de dansa noe helt villt. Så satt vi oss, og det var en god del taler og mat og dans om hverandre. Og litt langtekkelig får jeg vel kanskje si, helt til toastmasteren informerte om at vi bare hadde 30 minutter igjen i lokalet, da var klokka ca 17. Så da var det bare drikke opp appelsinjuicen som ble servert, levere gavene og dra hjem. Og det var litt digg, for det var varmt, hektisk og veldig bråkete. Men veldig morsomt, eksotisk og annerledes. Altå var det ikke en dråpe alkohol servert i bryllupet, det var mye mennesker og mye mat, dansing og musikk, men det hele var over ganske så raskt.

Her sitter brudeparet og familien på utstilling :)

Matkø

Bukettkasting må med! 

Endelig hjemme igjen var det digg med en kald øl ved bassenget! Ha en fin kveld :)

Nigeriansk bryllup - Aso Ebi

Vi har blitt invitert i bryllup her i Lagos, til en av Geirs kollegaer. Nigeriansk bryllup er store greier, og dette er stas for oss, som aldri har vært med på noe sånt. Vi fikk vite tidlig av damene på jobben at alle gjestene skal ha like klær, dvs klær sydd av samme stoff, et stoff som brudeparet velger ut. Dette kalles Aso Ebi, som betyr "felles antrekk" eller noe sånt.

Så for noen uker siden kom skredderen hjem til meg for å ta mål. Jeg ble bedt om å fortelle hva slags kjole jeg ville ha, og fikk bla i noen grelle blader med bilder av utrolig mange afrikanske kjoler. Det hele ble litt overveldende og jeg sa jeg måtte tenke litt på det. Jeg ville jo såklart ta den HELT ut, med skikkelig afrikansk kostyme, som viser mine afrikanske former! Og jeg ville ikke ta noen forhastet avgjørelse så jeg brukte tid på nettet og i blader for å prøve å finne mitt perfekte snitt. Men det ble vanskeligere og vanskeligere. Det skal også sies at selve stoffet kanskje ikke var helt "mine farger" og jeg var ikke kjempebegeistret for mønsteret. Men nevertheless, jeg skulle ha den feteste kjolen i hele bryllupet. Eh. Ok her er stoffet.

Etter mye tenking, og jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på, fant jeg ut at jeg ville ha todelt kjole, kort, med lange ermer og v-hals. Jeg ga skredderen en tegning, som jeg lo veldig av selv, så ga jeg ham en topp jeg har som er veldig fin, og ba ham bruke den som mal. Der og da følte jeg at dette kom til å bli en kjempefin kjole. Igjen - jeg vet ikke hva jeg tenkte... Max og Geir skulle forresten også ha klær i samme stoff... Det blir nok noen morsomme bilder tenker jeg. Her er skredderen som tar mål av Max. 

Skredderen er helt skjønn. Han snakker utrolig dårlig engelsk, men han er bare helt herlig. Han tok med seg designet mitt og kom tilbake en uke senere med den trøtteste kjolen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg skjønte fort at jeg virkelig ikke er en designer. I tillegg til at den var ganske mye for stor så var den bare SÅÅÅ kjip, så ut som jeg skulle på jobbintervju. I Nigeria. Æsj... Og jeg, som hater konfrontasjoner og heller ville spist en død rotte enn å klage på maten, var helt forberedt på å gå med kjolen i bryllupet. 

Skredderen kom innom for å ta toppen litt inn for meg. Jeg prøvde på meg outfitten og klarte å formidle til ham at jeg innså at jeg ikke er designer, og at jeg burde overlatt hele jobben til ham. Så vi ble enige om at han skulle få helt frie tøyler, og lage en skikkelig smashing (i hans øyne) kjole til meg. Jeg visste jo at jeg hadde den kjipe drakten som kunne brukes i et nødstilfelle. 

Her er tegningen jeg hadde laget. Ikke le. Jeg hadde ikke bestemt meg for lang eller kort arm. Uansett var resultatet IKKE tilfredstillende. 

Så, for noen dager siden kom min kjære skredder tilbake, denne gangen med et stolt smil om munnen. Han pakket forsiktig opp verket, og husk, jeg ANTE ikke hva som ventet meg, han hadde bare forsikret meg om at jeg skulle bli veldig fin... Han hadde gjort seg flid med påsydde blomster og stener, og til tross for at jeg fortsatt hater stoffet, og disse blomstene var ganske så grelle, var jeg kjempefornøyd med resultatet. Jeg tok på meg kjolen, som satt som et SKUDD, og viste meg fram. Det eneste han sa var "God bless....god bless...." han syntes jeg var kjempefin, og ble veldig glad.

Her er en smakebit før jeg skal ta den på litt senere i dag...

Så i dag er endelig dagen hvor hele familien skal få gleden av å kle seg i disse vakre klærne.... Ho ho ho. Birgit skal også i bryllupet, og ble mildt sagt litt overveldet av sin kjole som også inneholder pels og fjær, stjerner og stener. Blir en fin dag! Bilder fra selve bryllupet kommer senere...

Fin dag

Jeg begynner å bli forelska i noen av de nydelige barna som bor i landsbyen der vi drar på stranda. Nå begynner vi å bli bedre kjent, og det er så gøy å snakke og tulle med dem og ikke minst ta bilder. De elsker det, og det gjør det ekstra gøy, så slipper jeg å stå der og klikke i vei uten å vite om de synes det er helt fjernt eller ikke.

I dag var en nydelig dag på stranden, og selvom Birgit og jeg satt oppe til halv fire i natt og drakk store mengder vin, så klarte vi på mirakuløst vis å være klare til den nådeløst presise avreisen kl 10:00 i dag tidlig og overleve den 40 minutter lange båtturen og lande med alt vårt pikkpakk på paradisstranda vår. Birgit og jeg forsøkte oss på å bade i sjøen i dag, men dessverre er bølgene rett og slett altfor kraftige så vi kan ikke gå særlig langt ut i det hele tatt uten å bli dratt til sjøs uten mulighet for å komme tilbake. Men masse bading i det deilige saltvannsbassenget ble det såklart, og etter lunsj sovnet vi alle på hver vår solseng, og jeg tror jeg virkelig klarte å stenge alt annet ute og sove dypt på magen i sikkert halvannen time, det var helt fantastisk, jeg kan ikke huske å ha hatt en så god lur på lenge. Max satt som en engel og tegnet sammen med noen av landsbybarna, det var et skjønt syn. Fin dag!

I morgen er det skole igjen, med blandede følelser som har blitt forsterket etter at jeg var med på skolen på fredagens sportsdag. Mer om det i et annet innlegg. Og for de som ikke vet – Birgit er en venninne av oss som er på et konsulentoppdrag her nede. Vi har kjent hverandre i årevis, men ikke hatt mye kontakt, så vi kjenner hverandre ikke så veldig godt. Men det er i ferd med å forandre seg. Flinke, flinke, Birgit, som jeg virkelig er imponert over. For en jente! Vi har hatt noen utrolig fine samtaler med vin nå to sene kvelder, og har blitt enige om at vi har mye vi skal igjennom mens hun er her, så det ser ut til at baren må fylles opp med vin og vi må bruke noen kvelder til på vine :) Og helt nydelig er det for meg å ha en venninne her, selvom jeg virkelig ikke har jobbet særlig hardt for å få venner etter at jeg kom ned, og nærmest vært avvisende mot de som har tatt kontakt, så skal jeg innrømme at det er noe eget å ha en jente på min egen alder å snakke med, ikke minst på norsk, og glemme litt hvor jeg er og hva jeg driver med, bare være meg. Sammen med en annen!