Æsj

Nå har jeg gått på flere smeller de siste dagene, redd jeg har mistet FOKUS! Jeg snakker nå om mat, jeg som har vært så flink til å ta rette valg nå i lang tid som har resultert i hele 15 kilo mindre på vekta, uten at jeg har lidd, vært sulten eller deppa. Bare glad, og aldri før har jeg spist så mye nydelig mat, takket være lavkarbo. Det har altså for meg handlet mest om å ta riktige valg, og å omstille huet mitt litt, mer enn noe annet egentlig. Jeg har ikke trent, for det gidder jeg ikke. Jeg har ikke fulgt noen streng diett annet enn at jeg har kuttet ut helt de åpenbare tingene som ikke hører hjemme i et lavkarbokosthold, altså, ris, pasta, poteter, brød og sukker. Det har vært så lett som ingenting, for det er jo mye diggere å spise seg mett på kjøtt og gode ting, enn denne typen fyllmasse som man får vondt i magen av fordi man blir så overmett.

Jeg var litt bekymret da jeg skulle ned hit, siden motivasjonen var på topp og jeg virkelig ville fortsette. Jeg visste hvor utrolig lite inspirerende det er å handle her, og hvor mange ting man ikke får tak i annet enn om de er importert fra europa og koster en milliard. Gode meieriprodukter som fløte, rømme, ost og denslags finnes ikke. :( Det har hendt at jeg har fått tak i fløte importert fra frankrike, tror den kosta ca 70 kroner. Samme med fetaost. I tillegg var planen da å forklare konseptet lavkarbo til kokken vår Leon, som snakker franksk og som nok ville synes dette hørtes veldig rart ut. Han kan noen få retter; pizza, quiche, lasagne, spaghetti bolognese osv. Jeg følte jeg hadde litt av en utfordring foran meg og var redd jeg skulle gi opp slik at alt gikk i vasken.

Men tingene tok en annen vending da vi flyttet til ny leilighet. Vi fikk samtidig en ny kokk, Jack, som snakket mye bedre engelsk. Jeg forklarte ham konseptet veldig kort allerede på intervjuet. Han så litt overveldet ut, og sa han måtte ha hjelp til å lære å lage noen ting for å forstå det... ja, sa jeg, men sannheten er jo at jeg ikke eier fantasi når det kommer til mat og kom virkelig ikke på en eneste ting jeg kunne lære ham. Men, hva skjedde, han tok utfordringen på strak arm. Han har jobbet for oss i 3 uker nå, og servert de nydeligste ting, 3 ganger om dagen. Eggefrokoster i alle varianter fra posjerte egg til nydelige omeletter, bacon i alle fasonger, forskjellig hver eneste dag. Jeg spiser ikke frokost, men dette er viktig for Mr G, så han koser seg med overraskelsen hver eneste morgen. Til lunsj får vi alltid noe nytt, og alt er innenfor lavkarboreglene. Geir digger det, og jeg er storfornøyd. Kommer til å bli en stor overgang å en gang skulle begynne å lage sin egen mat igjen... :) Litt bortskjemt, alt, ja!

Men på tross av dette, har jeg ikke vært  noe flink. Jeg klarer ikke å velge riktig når vi er ute og spiser, og har surra det skikkelig til for meg selv. Jeg har til og med smugspist brød og sjokolade på kjøkkenet når ingen ser meg. Så utrolig teit. Jeg har jo ikke noe lyst til å ødelegge det fine jeg har fått til. Og jeg vet jo at dette sitter i huet. Så til dere som slenger dere på slankedebatten med følgende utsagn: "Det er bare å spise mindre og trene mer". Slutt med det. Det er ikke så enkelt. Alle vet jo at dette stemmer, men det er jo gjerne der problemet ligger, at man ikke KLARER å spise mindre og trene mer. Spesielt ikke spise mindre.

Nå skal i alle fall jeg finne tilbake til motivasjonen min. Jeg har betrodd meg til Jack, og før jeg gikk på en smell til i går lagde han en nydelig omelett til meg som jeg spiste til frokost.

-10

Jeg har blitt mer og mer komfortabel med et liv på lavkarbo, og virkelig begynt å elske det! Jeg følger ingen regler, bøker, menyer eller oppskrifter. Jeg prøver å spise litt mindre, og så lite sukker og raske karbohydrater som mulig. Jeg koser meg med nøtter, avocado, oliven og bær. Jeg drikker ekstreme mengder med vann, siden jeg har lært at vannet kan være min beste venn. De dagene jeg drikker mye vann er de dagene motivasjonen er sterkest. Jeg føler meg ren og lett, og blir uansett veldig tørst av å drikke mye vann, noe som forteller meg at jeg kanskje er helt uttørket som en svamp, og at kroppen suger til seg alt det gode vannet og sprer det rundt i min tørre kropp så alt maskineriet går smertefritt.

Jeg begynte i februar, ikke fordi jeg ble gressenke, ikke fordi jeg var alene og trodde det ville bli lettere da, men mest av alt fordi jeg var ferdig med å være tjukk, og ville tilbake til å føle meg mer som meg selv. En dag var det bare nok, jeg hadde ikke tenkt så mye på det på forhånd, og hadde til tider gitt litt opp å vente på denne motivasjonen som aldri kom, for jeg skal ikke klage på at det ikke funker å gjøre endringer i matvanene for å gå ned i vekt, det vet jeg nemlig utmerket godt at det gjør. Og jeg vet utmerket godt at bare jeg gjør disse endringene vil vekten rase ned, men det var det som var problemet, at jeg ikke gjorde endringene, fordi motivasjonen manglet.

Men altså - plutselig var den der, pang! sa det og jeg var i gang. Dette var i februar, og jeg begynte ikke egentlig med lavkarbo, men med små endringer og et annet tankesett. Kiloene prellet av i begynnelsen, og jeg holdt meg en god stund på -8. Jeg har hatt mange "nedturer" i løpet av våren og sommeren, men nå ser det ut til å ha løsnet etter at jeg sakte, men sikkert, gradvis innførte lavkarbokosthold som min nye livsstil. Nå har jeg gått ned TI KILO uten å felle en eneste tåre, og uten å TRENE. Si hva du vil om trening, men jeg tar et oppgjør med maten før jeg begynner med det. Trening har ikke vært noe for meg tidligere, ja, greit kanskje jeg skal bevege meg mer osv, men jeg kaller det ikke trening, motivasjon til det har jeg så langt ikke sett, og orker ikke å lete etter den. Nei, jeg skal spise og være glad, være sammen med barnet mitt og vennnene mine, og kanskje jeg er aktiv mens jeg gjør noe av det?

Jeg hadde et "big hairy goal" om å finne tilbake til vekten jeg hadde da jeg var 20 innen jeg fylte 30. Nå er det en knapp måned igjen, og jeg har 8-10 kilo igjen for å nå det målet. Så kanskje ikke big hairy goals er noe for meg, men heller en veldig rolig og fin vektreduksjon over lang tid som forhåpentligvis kan vare?

Jeg er hvertfall veldig fornøyd med følelsen av å ikke ha noe å ha på meg, fordi teltene mine ikke gjør noe for midjen min. Jeg er fornøyd med å ha gått inn i den samme butikken som venninnene mine og kjøpt meg et par trange jeans fra Acne, som nå er som å ha på joggebukse hjemme. Jeg trenger ikke å knappe opp buksa i samme sekund som jeg trår over dørstokken når jeg kommer hjem, nei, jeg kan slenge på sofaen i mine skinnyjeans mens jeg surfer eller ser på TV og IKKE spiser noe. Det har gått litt sport i det for meg nå, at jeg ikke på død og liv må spise noe hele tiden. Og det er en deilig følelse!

Nå som vi snart flytter ned til Afrika er jeg veldig spent på hvordan det skal gå. Det blir jo litt annerledes der, og jeg må passe på at jeg ikke sklir ut bare fordi hverdagen blir ny. Jeg er motivert for å fortsette videre mot mitt endelige mål (ikke vekten fra 2001) som vil gjøre meg enda mer komfortabel i min kropp. Jeg takker http://www.sunthjem.no/ for kunnskap og inspirasjon. Jeg takker ikke nøkkelhullmerkingen i butikkene. For et elendig system med misvisende informasjon! Fett er framtiden!

PS. 8 stk pent brukte Grete Roede-bøker gis bort. Og en kokebok ved navnet Lev lett uten fett.

2 dager igjen (L)

Juni er snart borte. Om to dager kommer min kjære hjem. Jeg gleder meg enormt til å ha ham hjemme igjen. Dagen etter bærer det rett avsted til sørlandet for en ukes ferie sammen. Siden jeg har gledet meg så mye til han skal komme hjem har jeg jo ønsket at tiden skal fly, og det er jo litt synd med tanke på at det nå teknisk sett bare er 8 uker igjen av sommeren. MEN, en god trøst er jo at jeg ikke skal tilbringe den kommende vinteren i Norge, og kan for godt pakke bort eller kvitte meg med det meste av vintertøy. Boblejakker og vinterdresser er nå vasket og klare for å pakkes ned i en liten beredskapskasse som kan tas fram dersom vi bestemmer oss for å komme hjem på besøk før det er blitt sommer igjen. Jeg har ryddet skapene mine og halvert garderoben, Fretex kan glede seg, det kommer masse fine telt for runde damer, jeg for min del har funnet fram litt trangere klær i takt med min nye og forbedrede kroppsfasong. (Fortsatt en lang vei å gå for å nå mitt "big hairy goal", men 8 kilo mindre tilsvarer jo faktisk 16 pakker smør, og dette er borte fra kroppen min for alltid får vi håpe.)

Det er mye igjen som skal pakkes ned og settes i kjelleren, og med det tettpakkede sommerprogrammet vi har foran oss kan jeg ikke helt se når det skal gjøres. Men kjenner jeg meg selv rett gjøres det litt i siste liten på en veldig effektiv måte. Når jeg først får fart på ræva når jeg er i ryddemodus blir det alltid veldig bra.

Fra 1. august skal jeg leie ut to rom til en familie som etterhvert skal leie hele huset av oss mens vi er borte. Målet er derfor å være mer eller mindre pakka ned og minimert fram til 1. august.

Men nå skal jeg bare få huset i orden til min kjære mann kommer hjem. Gleder meg til å se deg min kjære!

LAVKARBO!

Det er ganske mange år siden Fedon Lindberg kom med boka si  "Naturlig Slank". Jeg hadde gradvis gått på en smell denne sommeren, og merket det ikke bortsett fra at jeg plutselig hadde fått så store pupper. Da jeg veide meg fikk jeg overraskelsen, jeg hadde sakte men sikkert iten å merke det gått opp ca 15 kilo. Jeg hadde en kokk til kjæreste den gangen, og det var mye mer fokus på alle dagens måltider enn jeg hadde hatt før. Jeg bestemte meg for å ta et grep og leste boka til Fedon. Dette passet meg helt utmerket, og jeg gikk raskt ned over 10 kilo. Deretter stoppet det opp. Når jeg ser tilbake på det nå tror jeg kanskje jeg kan ha vært litt umoden for denne metoden, og så på det mer som en kur. Etter ca 6 mnd med min nye vekt begynte den å øke igjen fordi jeg tok tilbake carbs i kostholdet og plutselig hadde jeg gått opp 20. Og så var vi i gang! Etter dette har jeg hatt noen runder, og jeg har alltid visst at low carb er veien å gå, men jeg har ikke vært helt klar eller motivert.

Dette har nå endret på seg etter at jeg i lang tid har tenkt, hørt og lest om metoden, og blitt mer og mer overbevist om at det er det eneste rette for meg. Det er så åpenbart at dette er bra, nå trenger jeg bare et verktøy. Jeg er som kjent ikke noen kokk, jeg har altfor mange andre ting å drive med enn å lage mat. Men jeg elsker jo mat, og liker ikke ferdigmat. Så lenge har noe manglet for meg, og mange måltider har vært mangelfulle og hastverkspreget. Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på et Lavkarbokurs på Facebook. Jeg ble så glad! Det var jo akkurat det jeg trengte - "Kom i gang med Lavkarbo"! Kurset var i regi av Sunt Hjem. Jeg tror jeg ble frelst denne gangen og at jeg skal prøve dette nå for alt det er verdt. HEr er noen uskarpe mobilbilder av det vi lagde i går. KJEMPEGODT, alt sammen!

Stangekylling med timian

Lavkarbobrød

Thaisalat - OMG denne var helt fantastisk!

Mitt eget verk - Spinatstuing 

Spinat og fetamuffins... :)

Avocadosalsa. Denne inneholder alt som er godt!

Ovnsbakte torskekoteletter - superenkelt!

Sunthjem-dessert

Så var det på tide med en ny runde...

I går var en deilig dag. Fin lunsj på B&M Briskeby med verdens beste venner Bård og Ingrid. Og Max såklart. Var en bra lunsj på mange måter, jeg hadde ikke skyldfølelse og matrus da jeg gikk ut, jeg var glad og mett og litt stolt over noen små enkle valg som jeg tok, som bare jeg vet at jeg kan være stolt av. Senere ble det en spontan liten powerwalkingtur med en sinnyskt tung vogn (veldig lenge siden vi har brukt vogna, og han hang nærmest ut av den og subbet bena i bakken) for Max ville hvile seg litt. Det var kaldt, glatt og tungt, så turen ble kort men god, Ingrid og jeg og det var fint. Senere dro vi til Løkka og havnet på Los Lobos der jeg ble overtalt til å prøve to par jeans, som jeg ikke burde ha latt meg overtale til å prøve. Det er sjelden en god ide at jeg prøver jeans. Men, kanskje det var akkurat det som skulle til for at jeg nå tror jeg har fått ut fingern. Ingrid kjøpte en veldig fin gave til meg som nå har fått hedersplass ved siden av "tynne-bildet" mitt på kjøleskapet. Denne magneten har et genialt budskap, og jeg simpelthen elsker den. Hadde jeg visst da jeg var 20, at jeg var kjempefin, at jeg ikke var tjukk, men at jeg hadde akkurat den kroppen jeg skulle ha, hadde jeg ikke nå vært ca 20 kilo tyngre. For det er helt klart at det var først etter jeg begynte å slanke meg, at jeg ble feit. Og mine snille gode venner, som sier så mye pent om at jeg er så fryktelig fin osv, er veldig snille, men jeg hører ikke på dem, for det er klart jeg vet best selv, når jeg vet hvordan jeg var, og hvordan jeg er nå. Og ikke minst hvordan det kjennes ut på kroppen. Det er kanskje mer plagsomt enn marerittet i prøverommet, akkurat det å bli hemmet av sitt eget kroppsfett.

Jeg har tenkt på det veldig lenge nå, VELDIG lenge, og nå har jeg bestemt meg. Og når jeg skriver det her, blir det med ett mye mer viktig, virkelig og sannsynlig. Jeg skal skjerpe meg, så klærne mine ikke blir så trange, og jeg tar litt mindre plass. Noe konkret mål har jeg forlengst skjønt at det ikke er noe poeng å sette, det er et mål i seg selv for min del å være litt flink. Etter å ha gått utallige Grete Roede-kurs kan jeg jo veldig godt gamet,  og vet utmerket godt at jeg klarer det, men det er bare det å bestemme seg for å sette i gang. Mandag er alltid en veldig bra dag, siden jeg er opptatt av struktur, system og symmetri og det vill føles helt "feil" å begynne på en tirsdag, som ville resultert i at jeg ventet helt til neste mandag. Og de mandagene som starter dårlig blir da også en unnskylding for å utsette det en uke. Men i dag altså, føler jeg meg klar, og har begynt dagen veldig bra. Erfaringen min er at de dagene jeg drikker mye vann er de dagene jeg er flink på andre måter også. I dag er en sånn dag. Og jeg er klar. Nå skriver jeg der her, grått på svart, og da er det ingen vei tilbake. Om ikke dette blir et tema denne uken, så skal jeg i alle fall komme med en oppdatering neste mandag på hvordan det har gått.