Endelig har vi vært på barnehjemmet igjen! (sterke bilder)

I desember besøkte vi et barnehjem i Lagos, et barnehjem for forlatte barn med funksjonshemninger eller alvorlige sykdommer. Det gjorde et sterkt inntrykk, og jeg følte en umiddelbar trang til å hjelpe dem, spesielt de store barna med CP som bare lå og kavet rundt på gulvet.

Jeg ba om hjelp noen forskjellige steder hjemme i Norge, og var så heldig å få en hel haug med flotte spesialleker fra Amajo AS i Nittedal, jeg har skrevet mer om det her.

Endelig i Lagos igjen, med 3 kofferter fulle av kosedyr og flotte spesialleker. Jeg sendte mail til barnehjemmet uten å få svar, så jeg fant ut at jeg bare skulle troppe opp.

Tok med meg snikfotografen Geir, og det var utrolig fint å kunne få dokumentert alt sammen.

Vi møtte den samme damen som viste oss rundt der sist. Hun husket oss og ble glad for å høre at vi ville hjelpe. Hun ringte til bestyrerinnen som var på vei og gjerne ville møte oss. I mellomtiden fikk vi besøke barna. Vi fikk egentlig ikke lov å ta bilder, og de ville ikke at vi skulle ta med tingene opp til barna. Men så fikk jeg overtalt dem til å la oss dele ut et kosedyr til hver av barna. Det var helt fantastisk. Denne gangen fikk vi også lov til å besøke sovesalene, det fikk vi ikke sist. Så nå fikk jeg se på alle de små babyene jeg bare så vidt kunne skimte forrige gang. Den lille jenta med Downs Syndrom som jeg så sittende i sengen sin sist er nå på sykehuset for intravenøs næring. De håper å snart få henne tilbake med litt mer kjøtt på kroppen. Det var mange ekstreme tilfeller der inne, og veldig tøft å se. Det luktet stramt og luften var dårlig.

Det var fantastisk å se igjen mange av barna. Spesielt Chi Chi, den autistiske jenta som spratt rundt som en liten apekatt sist vi var der (hun var roligere nå) og Lolade aka Big Baby, som manglet et øye, en av de som gjorde mest inntrykk på meg sist. Det var fantastisk å se hvordan de mest våkne barna satte pris på sitt eget kosedyr. Chi Chi valgte en sebra til sitt kosedyr, og en av guttene fikk en sjiraff. Det ble topp stemning, og de skjønte raskt konseptet med at de hadde ett dyr hver, og lekte med hverandre. En annen liten jente fikk en kamel, hun lyste opp og prøvde å snakke til oss. Det var helt nydelig å se! Takk til kjære Ida som donerte alle de fine kosedyrene.

Etter vi hadde vært lenge oppe hos barna fikk vi besøke bestyrerinnen på kontoret hennes. Hun kunne svare på en god del spørsmål jeg hadde og forsikre oss om at de selvfølgelig ville ha kjempenytte av alt utstyret og at ingenting ville bli solgt utenfor slik mange har advart meg om at ting gjerne blir når man gir i beste mening. Hun kunne også fortelle at de samarbeider med et adopsjonsformidlingsbyrå i Danmark, og hun viste oss en mappe full av bilder av barn som hadde fått nye familier i Danmark. Utrolig flott å se!

Etter en lang prat pakket vi ut alle tingene vi hadde med, og de tok med noen av barna ned til kontoret så vi kunne ta litt bilder og vise dem noen ting. En utrolig flott stund, og alt ble satt enorm pris på. Tusen tusen takk til Amajo som har gjort dette mulig.

Denne lille jenta på 2 mnd har en komplisert diagnose med for lite hode. Hjernen får ikke plass etterhvert som den vokser og hun vil ikke leve lenge. På tross av hareskår og ganespalte sa de at hun var glad i mat og spiste godt. Hun sovnet i armene mine.

Lolade har blitt forlatt av familien pga et dårlig øye, og vil sannsynligvis vokse opp med syke barn her på barnehjemmet. Hun er helt skjønn, jeg skulle gjerne tatt henne med meg hjem! <3

Alice har en dårlig arm. Hun er i en prosess nå og skal adopteres bort til Italia.

Chi Chi er autist. Jeg vet ikke noe om historien hennes. Men hun ble veldig fascinert av et fiskespill som vi hadde med. Da lyste hun opp og lo!

Denne lille gutten på ca 7 mnd har et ekstremt tilfelle av vannhode som ikke kan opereres. De vet ikke hvor lenge han vil leve.

Bestyrerinnen og jeg utenfor barnehjemmet. Hun uttrykket en enorm takknemmelighet og var et fantastisk menneske. Det føles godt å ha gitt ting til disse barna, fordi de som jobber her vet å sette pris på det, og virkelig vil det beste for barna sine.