Nigeriansk bryllup - Aso Ebi

Vi har blitt invitert i bryllup her i Lagos, til en av Geirs kollegaer. Nigeriansk bryllup er store greier, og dette er stas for oss, som aldri har vært med på noe sånt. Vi fikk vite tidlig av damene på jobben at alle gjestene skal ha like klær, dvs klær sydd av samme stoff, et stoff som brudeparet velger ut. Dette kalles Aso Ebi, som betyr "felles antrekk" eller noe sånt.

Så for noen uker siden kom skredderen hjem til meg for å ta mål. Jeg ble bedt om å fortelle hva slags kjole jeg ville ha, og fikk bla i noen grelle blader med bilder av utrolig mange afrikanske kjoler. Det hele ble litt overveldende og jeg sa jeg måtte tenke litt på det. Jeg ville jo såklart ta den HELT ut, med skikkelig afrikansk kostyme, som viser mine afrikanske former! Og jeg ville ikke ta noen forhastet avgjørelse så jeg brukte tid på nettet og i blader for å prøve å finne mitt perfekte snitt. Men det ble vanskeligere og vanskeligere. Det skal også sies at selve stoffet kanskje ikke var helt "mine farger" og jeg var ikke kjempebegeistret for mønsteret. Men nevertheless, jeg skulle ha den feteste kjolen i hele bryllupet. Eh. Ok her er stoffet.

Etter mye tenking, og jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på, fant jeg ut at jeg ville ha todelt kjole, kort, med lange ermer og v-hals. Jeg ga skredderen en tegning, som jeg lo veldig av selv, så ga jeg ham en topp jeg har som er veldig fin, og ba ham bruke den som mal. Der og da følte jeg at dette kom til å bli en kjempefin kjole. Igjen - jeg vet ikke hva jeg tenkte... Max og Geir skulle forresten også ha klær i samme stoff... Det blir nok noen morsomme bilder tenker jeg. Her er skredderen som tar mål av Max. 

Skredderen er helt skjønn. Han snakker utrolig dårlig engelsk, men han er bare helt herlig. Han tok med seg designet mitt og kom tilbake en uke senere med den trøtteste kjolen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg skjønte fort at jeg virkelig ikke er en designer. I tillegg til at den var ganske mye for stor så var den bare SÅÅÅ kjip, så ut som jeg skulle på jobbintervju. I Nigeria. Æsj... Og jeg, som hater konfrontasjoner og heller ville spist en død rotte enn å klage på maten, var helt forberedt på å gå med kjolen i bryllupet. 

Skredderen kom innom for å ta toppen litt inn for meg. Jeg prøvde på meg outfitten og klarte å formidle til ham at jeg innså at jeg ikke er designer, og at jeg burde overlatt hele jobben til ham. Så vi ble enige om at han skulle få helt frie tøyler, og lage en skikkelig smashing (i hans øyne) kjole til meg. Jeg visste jo at jeg hadde den kjipe drakten som kunne brukes i et nødstilfelle. 

Her er tegningen jeg hadde laget. Ikke le. Jeg hadde ikke bestemt meg for lang eller kort arm. Uansett var resultatet IKKE tilfredstillende. 

Så, for noen dager siden kom min kjære skredder tilbake, denne gangen med et stolt smil om munnen. Han pakket forsiktig opp verket, og husk, jeg ANTE ikke hva som ventet meg, han hadde bare forsikret meg om at jeg skulle bli veldig fin... Han hadde gjort seg flid med påsydde blomster og stener, og til tross for at jeg fortsatt hater stoffet, og disse blomstene var ganske så grelle, var jeg kjempefornøyd med resultatet. Jeg tok på meg kjolen, som satt som et SKUDD, og viste meg fram. Det eneste han sa var "God bless....god bless...." han syntes jeg var kjempefin, og ble veldig glad.

Her er en smakebit før jeg skal ta den på litt senere i dag...

Så i dag er endelig dagen hvor hele familien skal få gleden av å kle seg i disse vakre klærne.... Ho ho ho. Birgit skal også i bryllupet, og ble mildt sagt litt overveldet av sin kjole som også inneholder pels og fjær, stjerner og stener. Blir en fin dag! Bilder fra selve bryllupet kommer senere...