Reisefeber og julebord

Det er lørdag 10. desember! Dere der hjemme stresser på storsenteret, fryser, måker, pakker inn og hopper fra julebord til julebord. Julestemning har jeg ikke kjent til nå selvom de har begynt å pynte gater og rundkjøringer med de utroligste jesuskrybbedekorasjoner og blinkende nisser og lys i tusen farger. Vi har virkelig ikke gjort noe for å komme i julestemning hjemme heller, dagene har bare gått og det er mest gjennom facebook og nettaviser at jeg har skjønt at det snart er jul.

Men i går var det julebord for Statoil her nede, og siden vi bor på Statoil sin compound ble vi også invitert. De begynte å pynte to dager før i ekte nigeriansk stil, men sløyfer, silke, rosa og hvite blomsterdekorasjoner, telt og blinkende lys. Festen var på tennisbanen. Og som ved de fleste slike sosiale anledninger benytter de sjansen til å be litt og takke jesus for det ene og det andre. Så ble festen dratt i gang av en standup-komiker som snakket pidgin-engelsk, noe som er helt fantastisk å høre på, og nesten umulig å forstå. God stemning med band og det hele, og Max, min følsomme lille gutt tok initiativet til å ta med seg hørselvern på festen siden han så at bandet rigget opp trommer og svært lydanlegg.

Kjempegod stemning og kjempefin fest. Og såklart hadde Birgit og jeg vin-nachspiel som vanlig, og drakk altfor mye vin og skravla alt for lenge, akkurat sånn det skal være. Ren lykke helt til neste morgen...

Slå den pyntingen a!

Max er på fest og digger det!

Meg og Knut, vår beste venn i Lagos :)

Dette er Nelly, 11 mnd.

Her er jeg med tre av mine viktigste menn i Nigeria. Fra venstre: Jacques, min elskede kokk som tar så utrolig godt vare på oss og lager nydelig mat. Han elsker å være kokk og digger å låne iPaden til å se på matprogrammer på youtube. Han er fra Benin og snakker egentlig fransk, men er også god i engelsk. Så er det Henry i midten, mannen jeg kan takke for at jeg har begynt med sport i en alder av 30 år. Han er min tenniscoach, han er utrolig dyktig og flink til å motivere. Og man kan jo ikke spille nybegynnertennis uten en ballgutt, og der kommer Famous inn, den morsomme side-kicken til Henry som kommenterer mine beste moves og trøster når jeg ikke treffer. Ah for en herlig gjeng, og så fantastisk å kunne feste litt med dem i går!

I dag er altså dagen vi skal reise. Og flyet vårt går 2330, så det enda lenge til, men pga den svært så uforutsigbare trafikken blir vi nødt til å dra hjemmefra kl 18 selvom det bare er ca 30 min å kjøre. Så er det et eneste mas fra vi entrer flyplassen til vi er inne i flyet. Det er ekstremt varmt inne på flyplassen, og mye folk, spesielt nå før jul. Og så må vi igjennom lange og ekstremt treige køer for passkontroll, sikkerhetskontroll og til og med manuell kontroll av all bagasje. Så er det bare å vente og vente i andre enden, og jeg har ladet ipad, macbook, dvd-spiller, Nintendo DS, jeg har med tegnesaker (såklart) og papir, godteri, kjeks, bamser og leker. Så får vi bare krysse alt vi har for at Max sover godt på flyet hele veien til Amsterdam, og at vi rekker vår connection der. Det er bare 50 min fra vi lander til neste fly, og vi må igjennom ny sikkerhetskontroll og gå ekstremt langt inne på Schiphol.

Nå gleder vi oss vilt til å se alle der hjemme, virkelig, og vi håper bare at alt går bra med reise og bagasje, slik at vi kan møte mine foreldre i morgen tidlig på Gardermoen, og forhåpentligvis ikke fryse ihjel i det vi setter bena på norsk jord. Nå venter en lang ferie! En uke i Norge, en uke i Spania, nyttår i NYC og deretter en lang januar i Norge.

Og nå som jeg burde pakke, finne ut hva jeg skal reise i, sjekke at jeg har med alt, osv, sitter jeg helt handlingslammet og bare venter på at det skal haste skikkelig så jeg får ræva i gir. Nå kribler det i hele meg, det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til en reise, men jeg gleder meg så vanvittig til å se alle mine nydelige venninner igjen, og til at Max skal få se sine besteforeldre igjen som han savner så mye. Og alle andre såklart.

Norge, here we come!

Bryllupet

Ah, for en dag! Nigeriansk bryllup var veldig moro. Vi droppet kirken etter råd fra de vi kjenner som har vært i mange bryllup. Det tar visst fryktelig lang tid og er kjedelig. Bedre å komme rett til der maten er :) Vi måtte bare innom en butikk for å kjøpe et kort til presangen, og da ble jeg overøst med komplimenter av hele butikken for kjolen min. Veldig morsomt. Alle jentene som jobbet der tro etterhvert opp mobilen en etter en for å ta bilde av meg. :)

Så vi troppet opp i våre kostymer på Sheraton der festen skulle være. Og vi fikk naturlig nok en GOD DEL oppmerksomhet for å ha kledd oss tradisjonelt. Alle de andre gjestene ville ta bilder sammen med oss så vi poserte i vei.

Brudeparet kom etter ca 1 time, og da måtte alle de som var kledd i Aso Ebi danse dem inn i lokalet. (Det var ca 200 gjester og ikke alle var kledd i det samme da) Så vi danset alt vi kunne vi, på rad og rekke med brudeparet bak oss, og det var utrolig god stemning og de dansa noe helt villt. Så satt vi oss, og det var en god del taler og mat og dans om hverandre. Og litt langtekkelig får jeg vel kanskje si, helt til toastmasteren informerte om at vi bare hadde 30 minutter igjen i lokalet, da var klokka ca 17. Så da var det bare drikke opp appelsinjuicen som ble servert, levere gavene og dra hjem. Og det var litt digg, for det var varmt, hektisk og veldig bråkete. Men veldig morsomt, eksotisk og annerledes. Altå var det ikke en dråpe alkohol servert i bryllupet, det var mye mennesker og mye mat, dansing og musikk, men det hele var over ganske så raskt.

Her sitter brudeparet og familien på utstilling :)

Matkø

Bukettkasting må med! 

Endelig hjemme igjen var det digg med en kald øl ved bassenget! Ha en fin kveld :)

Innflytningsfest

Festen ble kjempebra. Hele gjengen fra jobben til G var her, og de digget det. Vi hadde indisk mat og utrolig mye drikke. De som bor langt unna måtte dra hjem tidlig, det er for vanskelig og farlig å dra langt på kvelden. Så til slutt var det en hard kjerne igjen med naboene, to norske herrer, en amerikansk lege og hans unge kjæreste og kjøkkensjefen på Radisson.

Housewarmingforberedelser

Hurra! Jeg arrangerer innflytningsfest i Afrika. Dette minner meg veldig om da jeg var liten og mamma og pappa hadde selskaper i Kenya og Tanzania. Masse kald, lokal øl, Gin&Tonic, peanøtter og en kokk som hjalp til med alt. I dag har vi laget masse isbiter, fylt opp baren (!) og gjort klart alt til i morgen. Jeg bonder med Jack, vår nyansatte housekeeper, og han synes jeg jobber veldig hardt. Selv synes jeg jeg sitter vel mye stille foran en skjerm mens han svinser rundt med feiekosten, strykejernet og moppen.

Det er stort sett kollegaer av Geir som kommer i morgen, ikke mange jeg har truffet før, men det blir gøy med en fest nå, merker jeg!

The party

Jadda. Klart det ble fest. Beste festen på lenge om jeg får si det selv. The big three o ble en stor suksess. Når to gode venninner feirer sammen kommer det jo dobbelt så mange gode venner. Kulere lokale kunne vi ikke fått, det hele ble perfekt synes vi. Her er noen bilder. P.S. Det var hodeplaggfest.