Fin dag

Jeg begynner å bli forelska i noen av de nydelige barna som bor i landsbyen der vi drar på stranda. Nå begynner vi å bli bedre kjent, og det er så gøy å snakke og tulle med dem og ikke minst ta bilder. De elsker det, og det gjør det ekstra gøy, så slipper jeg å stå der og klikke i vei uten å vite om de synes det er helt fjernt eller ikke.

I dag var en nydelig dag på stranden, og selvom Birgit og jeg satt oppe til halv fire i natt og drakk store mengder vin, så klarte vi på mirakuløst vis å være klare til den nådeløst presise avreisen kl 10:00 i dag tidlig og overleve den 40 minutter lange båtturen og lande med alt vårt pikkpakk på paradisstranda vår. Birgit og jeg forsøkte oss på å bade i sjøen i dag, men dessverre er bølgene rett og slett altfor kraftige så vi kan ikke gå særlig langt ut i det hele tatt uten å bli dratt til sjøs uten mulighet for å komme tilbake. Men masse bading i det deilige saltvannsbassenget ble det såklart, og etter lunsj sovnet vi alle på hver vår solseng, og jeg tror jeg virkelig klarte å stenge alt annet ute og sove dypt på magen i sikkert halvannen time, det var helt fantastisk, jeg kan ikke huske å ha hatt en så god lur på lenge. Max satt som en engel og tegnet sammen med noen av landsbybarna, det var et skjønt syn. Fin dag!

I morgen er det skole igjen, med blandede følelser som har blitt forsterket etter at jeg var med på skolen på fredagens sportsdag. Mer om det i et annet innlegg. Og for de som ikke vet – Birgit er en venninne av oss som er på et konsulentoppdrag her nede. Vi har kjent hverandre i årevis, men ikke hatt mye kontakt, så vi kjenner hverandre ikke så veldig godt. Men det er i ferd med å forandre seg. Flinke, flinke, Birgit, som jeg virkelig er imponert over. For en jente! Vi har hatt noen utrolig fine samtaler med vin nå to sene kvelder, og har blitt enige om at vi har mye vi skal igjennom mens hun er her, så det ser ut til at baren må fylles opp med vin og vi må bruke noen kvelder til på vine :) Og helt nydelig er det for meg å ha en venninne her, selvom jeg virkelig ikke har jobbet særlig hardt for å få venner etter at jeg kom ned, og nærmest vært avvisende mot de som har tatt kontakt, så skal jeg innrømme at det er noe eget å ha en jente på min egen alder å snakke med, ikke minst på norsk, og glemme litt hvor jeg er og hva jeg driver med, bare være meg. Sammen med en annen!