Hvil i fred kjære mormor

Min mormor døde 7. april. Min kjære elskede mormor som jeg har hatt i hele mitt liv. Hun var gammel, sliten og ferdig. Så ble hun syk også. Mormor var en helt spesiell dame, som jeg alltid har beundret. Mormor var en kreativ kunstnersjel, med en varmt hjerte som banket for mennesker, natur og dyr. Hun var omsorgsfull, omtenksom og hjelpsom, og hun var aktiv og engasjert for mange viktige saker.

Vi hadde minnestund for henne som var utrolig fin. Masse folk som kom, mange fine taler og mye hyggelig mimring. Mamma og tantene mine hadde laget en slags utstilling med bilder hun hadde malt, avisutklipp og gamle bilder. Jeg ble bedt om å lese et dikt i minnestunden som jeg skev til henne på 80-årsdagen. Da følte jeg at jeg like gjerne kunne holde tale og skrev noen ord om hva hun har betydd for meg og de andre barnebarna. Jeg samlet inn minner og tanker fra mine fettere og kusiner og satte sammen en minnetale fra oss alle. Det var utrolig koselig å gjøre det, og jeg er så glad for at jeg tok meg sammen og gjorde det. Mange av de som var tilstede kjente henne som noe helt annet enn en bestemor, men for oss var hun jo nettopp det.

Det er trist at mormor nå er helt borte, men det er godt å vite at hun får hvile nå, det var nok ikke så stas å være henne på slutten.

Hvil i fred min kjære mormor, jeg vil aldri, aldri glemme deg!