Lang tørketid med påfølgende deleangst

Vi har forlengst kommet hjem fra Afrika, Elgen har vært hjemme i en uke og reist igjen, sommerferien har begynt å nærme seg, og ikke minst har flyttingen blitt mer og mer virkelig etter hvert som den nærmer seg. Afrika var fantastisk. I samme øyeblikk som vi landet følte jeg meg hjemme, i det svette, varme, hektiske og sjarmerende landet. Minnet meg om Bangladesh som var det siste landet jeg bodde i da mamma jobbet i utlandet. Selvom Asia og Afrika er veldig forskjellige kontinenter er det allikevel mange fellestrekk. Alt med reisen gikk veldig fint, men det er lenge å holde en liten kar fornøyd innesperret på et fly. Vi klarte oss igjennom det og da vi kom ut av flyet var det glemt, og det var utrolig fint å se pappa igjen! Han sto der og ventet på oss allerede ved passkontrollen, sånn fungerer det der...

Vi var der i 10 dager, og jeg kom raskt inn i hverdagen med flipflops, strandklær og tropisk frukt. Max fant seg overraskende fort tilrette i leiligheten, noe som var en stor lettelse. Han tuslet rundt og holdt på med sitt for det meste, han var ikke så veldig interessert i å være ute, han syntes nok det var i varmeste laget. Men inne likte han seg veldig godt, og jeg følte virkelig at jeg hadde ferie. Vi koste oss for det meste ved bassenget hjemme, det er ikke så veldig mye man kan gjøre ute uten at det blir et for stort prosjekt. Med andre ord var det en meget forutsigbar og avslappende ferie. To av dagene var vi på stranda som var helt fantastisk. Da snakker vi egen, øde strand med bungalow og basseng, stekende sol, grill og kalde øl. Helt nydelig! Siste dagen var mamma og jeg på det lokale markedet med alt du kan tenke deg av Afrikanske souvenirer. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg gleder meg til å dra tilbake. Uheldigvis måtte vi ha med oss Max på dette, og så svett og varm har aldri den stakkars gutten vært før, og det var nok ikke så ideelt for ham. Neste gang drar jeg alene med sjåføren, lette hvite klær, mye vann og godt med tid. Da skal jeg gjøre noen kupp og alle mine venner og familie skal få noe som er håndlaget i Nigeria til jul!

Mange inntrykk, bilder, tanker og ord har overveldet meg og jeg har ikke klart å velge ut noe å fortelle om eller vise. Derfor har jeg sinket med å oppdatere bloggen, som igjen har ført til at jeg blir for selektiv med hva som skal deles, og plutselig vil jeg visst ikke dele noe. Samme gjelder på facebook, jeg har ikke oppdatert statusen på lenge, for jeg føler ikke jeg har noe fornuftig å si.

Men nå vil jeg tilbake igjen, så da er det vel bare å komme inn i det igjen.