Opp eller ned i NYC?

Jeg har skrevet om det før, at selvom jeg kan være utrolig flink noen ganger, og gå ned masse i vekt uten å føle at jeg lider i det hele tatt, så går det veldig i bølger og det ser ikke ut til at jeg er i stand til å styre denne motivasjonen selv ennå.

Nå har jeg altså gått ned 18 kilo siden februar. Og jeg var flink på sensommeren og høsten og fikk til masse. Jeg gjorde gode valg hele tiden, og følte at jeg bare surfet på en bølge uten at jeg trengte å anstrenge meg. Jeg spiste salater og drakk vann, sa nei til kaker og sjokolade, og følte meg helt topp. For hvert gode valg jeg tok kjente jeg at magen ble flatere og at hele meg ble lettere, og det føltes helt vidunderlig.

I november begynte jeg å tenke på at jeg skulle hjem, og gledet meg til å være slank og brun. Meg i versjon 2.0. Jeg hadde to kilo igjen til min drømmevekt, og var i grunnen veldig fornøyd. Likevel ville jeg fortsette å være flink, så jeg ikke skulle ødelegge det fine jeg hadde fått til rett før jeg skulle hjem til Norge. Men uansett hvor mye jeg ville dette, eller kanskje jo mer jeg ville det, desto vanskeligere ble det å ta rette valg. Jeg begynte å smugspise sjokolade på kjøkkenet. Vi hadde en stor toblerone i kjøleskapet som jeg angrep fra baksiden, så den hele tiden så ut til å være uåpnet.

Jeg spiste mye brød selvom jeg egentlig ikke spiser brød, og selvom jeg hadde alle slags egg og bacon og omeletter innen rekkevidde. Jeg bestilte biff på restaurant, og sørget for at det fulgte med fries som jeg sørget for å spise opp før jeg spiste meg mett på kjøttet. Jeg følte jeg dytta trynet mitt fullt av dårlige valg, med vilje, for å sabotere mitt eget opplegg. Jeg nektet meg selv vann selvom jeg var tørst. Og selvom jeg ble oppgitt etter hver gang jeg hadde gjort et dårlig valg fant jeg ikke tilbake til den gode bølgen.

Så landet jeg på norsk jord, og noe skjedde i samme øyeblikk. Den kom tilbake! Yessss! Med ett var jeg tilbake i min gode rytme og det var nydelig. Jeg hadde ikke bestemt meg for noe som helst, jeg bare søkte til nøtter og avocado, mindre måltider og litervis med vann. Men dessverre varte det veldig kort, for nå er jeg igjen ute og kjører.

En uke i Spania gjorde det vanskelig for meg. I utgangspunktet er det veldig lett å ta rette valg i Spania. Jeg kan spise skinker og ost, oliven, reker og fisk, kjøtt og kylling osv, og det er utrolig mye godt. Og hva er det jeg skal holde meg unna? HVITT BRØD. Hvitt brød, som virkelig ikke gir meg noen ting, og som jeg vanligvis ser på som et av de letteste tingene å unngå. Men nybakt, sprøtt brød som er helt mykt inni, dyppet i aioli....hmmm. Det ER vanskelig. I alle fall for meg. Så jeg havnet på loffkjøret i Spania. Og selvom det for de fleste høres ut som en bagatell så er det ikke det for meg, for jeg klarer nemlig ikke å stoppe, og blir til slutt ulykkelig av det. Og det er noe jeg i utgangspunktet har bestemt meg for å kutte ut av mitt kosthold, og jeg blir utrolig irritert for at noe som høres så enkelt ut skal være så vanvittig vanskelig. Men etter en sånn smell, om jeg kan kalle det det, (kombinert med en god del kaker og sjokolade) så skulle man jo tro at det bare gjelder å hente seg raskt inn igjen, jeg har tross alt ikke gått opp 18 kilo. Så nå lurer jeg på hvor jeg skal finne den motivasjonen hen, og når.

Jeg sitter her og tenker på tjukke-klærne mine. Skal jeg kvitte meg med dem, eller skal jeg la dem henge? Må jeg forvente at jeg skal gå opp igjen siden jeg ikke er i stand til å styre mine egne valg? Eller er det bedre å prøve å finne en utvei, og inn i et permanent bedre liv med bare rette valg? Det er jo ikke noe jeg ønsker meg mer, enn å få lov til å fortsette å leve i min nye og forbedrede kropp.

I morgen reiser vi til New York, byen i mitt hjerte, verdens kuleste sted. Jeg har ikke rukket å begynne å glede meg til det, men det er jo fantastisk egentlig. Jeg vet at jeg i USA kan klare å spise fullstendig lavkarbo hele tiden, uten at jeg går glipp av noe. De har jo utrolig mye å velge i mellom, og skulle jeg greie det noe sted så er det jo der. Så nå jobber jeg med om jeg skal bestemme meg for det, og være stanhaftig, eller om jeg skal drite i det, gå på Magnolia Bakery og deale med konsekvensene senere. Story of my life...