To uker i Afrika - mye på hjertet

Nå har vi vært her i to uker, og jeg har ikke klart å komme med en eneste oppdatering. Skulle tro jeg hadde hatt tid til det nå i starten, men sannheten er at nettet vi hadde i begynnelsen var så ekstremt dårlig at jeg mistet helt bloggemotet. Nå har vi fått orden på båndbredden og jeg tror jeg kan si at jeg er tilbake. Hele poenget med å blogge in the first place var jo nettopp å kunne dele alt som skjer i mitt så utrolig spennende liv.. eh. Ja.

Første uka gikk unna på et blunk. Jeg brukte mye tid på å skjønne meg på supermarkedene her og shopping generelt. Det viste seg å være veldig vanskelig å handle dagligvarer. Det er så mye de ikke har, og så mye som er ekstremt dårlig kvalitet. Prisene varierer også veldig, alt fra ekstremt billig til helt sykt dyrt. Så det tar mye tid å både lete etter det man skal ha, og deretter velge riktig så man ikke går på en smell og kjøper noe som kunne kostet en fjerdedel av prisen. Det tok meg et par dager å skjønne at man ikke kan planlegge hva man skal ha til middag og deretter dra i butikken - nei, man må først se hva de har tilgjengelig, og deretter dra i butikken. Jeg var ganske bestemt på å fortsette min nye og bedre livsstil med lavkarbokosthold, og har til dels klart det ganske bra, men det har vært veldig vanskelig. Ting som avocado, som jeg spiste mye av hjemme er ikke å få tak i. Oliven koster en formue, det samme gjør det meste av meieriprodukter og oster. Kjøttet er veldig varierende i kvalitet og utvalg. Så dette har virkelig vært min første store utfordring. Vi er jo så heldige å ha en kokk i huset, som gjør alt av innkjøp, matlaging og husarbeid. Men jeg følte jeg måtte komme litt inn i dette selv og ville lære ham opp i lavkarbokonseptet. Dette var vanskelig, for han er fransktalende og ikke så stødig i engelsk. Jeg tror jeg nå har funnet løsningen på dette, det kommer jeg tilbake til.

Her kommer noen bilder fra den første tiden vår.

denne stranden er vår en gang i uken, og det er helt fantastisk. Hver søndag drar vi på stranden og det er virkelig luksus og utrolig fjernt fra Lagos by som er så utrolig bråkete, skitten og kaotisk.

Max lager mat med Leon, kokken som vi hadde i den første leiligheten.

Custom made smykker på stranden. Veldig fornøyd!

Fredagsluksus. Vi går ut og spiser, Max er en drøm. Sovner på restauranten etter middag og sover i bilen på vei hjem og videre når vi har kommet hjem.

Noen av barna i landsbyen ved stranden vi drar til. 

Jeg brukte en del tid på å prøve å forstå meg på barnehagetilbudet her nede. Det er mange internasjonale skoler som også har nursery til de minste, og jeg googlet og leste og tittet og besøkte de første dagene for å orientere meg. Pga den svært uforutsigbare og til tider helt sinnsyke trafikken her nede vil det ikke være noe lurt å velge et sted som er langt unna der vi bor. Og langt unna her nede er mer enn en kilometer. Derfor sto vi igjen med et par valg til slutt, to "skoler" som var veldig forskjellige. Den ene var en nyoppstartet såkalt internasjonal liten barnehage med ca 10 barn. De satt og lekte da vi kom og det så veldig koselig ut, men jeg følte det var et veldig begrenset tilbud med lite leker og litt halvveis opplegg. Lekeplassen ute var veldig liten, og barna var små, ingen av dem snakket rent. Max er voksen for alderen og jeg følte at selvom det var trygt og godt og barna virket fornøyde ville det være lite utviklende for ham, og han ville ikke nødvendigvis plukke opp engelsk så fort når alle barna snakket så lite.

Her er vi på besøk i denne barnehagen. Det var veldig gøy å være på besøk og prøve lekene, men jeg tror ikke det ville vært gøy dag ut og dag inn.

Så jeg besøkte noen fler, og den jeg fant var en nigeriansk skole som hadde holdt på i 55 år. Kjempefine lokaler og masse utstyr, men her satt barna ved pultene sine og skrev tall og bokstaver. Max ble veldig fascinert, og sa han ville begynne der. Jeg var veldig i tvil, for ikke nok med å lære et nytt språk så skulle han også sitte stille ved pulten sin og høre på en lærer... Men de mente helt klart at dette var det beste for barna i den alderen, og at de hadde masse lærepotensiale. Det er jeg jo tildels enig i, men det var allikevel et vanskelig valg.

Dette var skole nummer to.

Etter mye om og men, mye diskusjon med venner og familie på facebook, og mye drøfting her hjemme falt valget på den nigerianske skolen. Vi følte at de hadde såpass peiling på det de holdt på med at dette måtte være det beste valget selvom det åpenbart ikke var ideelt, med tanke på hvor lite fri lek de hadde og hvor mye barna jobber.

I dag hadde han sin 4. dag. Det har foreløpig ikke gått så bra. Han sier han ikke vil på skolen, han hyler og sparker og gråter om morgenen, men de sier han klarer seg bra utover dagen. Han sier selv at han er lei seg og savner oss. Det er utrolig tøft å tvinge ham inn der, og gå fra ham, men de er kjempeflinke til å følge ham opp og informere oss hele veien, og jeg vet jo at han er i gode hender. Han uttrykker hele tiden at det er språket som er problemet, ikke det de gjør på skolen. Vi har bestemt oss for å fortsette og gi det litt mer tid, selvom et er vanskelig. I dag gikk det litt bedre med leveringen, han fikk lov å ha med seg en liten bamse hjemmefra. Vi snakker masse med ham om det og forklarer at han kommer til å lære språket om en liten stund. Stakkars lille tapre gutt. Når han kommer hjem (skolen slutter kl 13) så er han i særdeles godt humør og har masse energi. Han forteller om hva de har gjort og er veldig ivrig. Da kan det vel ikke være så ille? Det er vanskelig å vite hvor grensen går, hva som skaper utrygghet og hva de har "godt av".  Jeg var selv 9 år da vi flyttet til Tanzania og jeg begynte på engelsk skole. Jeg skjønte ikke et pip, men det tok vel 3-4 uker så gikk det supersmooth. De sier jo det skal gå mye fortere med de minste barna.

Uansett får han jo masse kos og kjærlighet, oppmerksomhet og frihet når han kommer hjem kl 13. Da kommer pappa også hjem til lunsj, og vi har et par fine timer sammen. Så er det ettermiddagsbading eller leking før middag. Det er helt tydelig at han trives veldig godt her, bare ikke på skolen - foreløpig.