Barna i Afrika

Jeg tror alle som besøker et land i Afrika blir overveldet av et ønske om å gjøre en forskjell, hjelpe noen, endre noe, bygge noe, forbedre noe. Det er noe helt spesielt med Afrika, som er felles for alle stedene jeg har vært i alle fall. Det er så mye håp, glede, smil, latter, dans, musikk og vennskap. Menneskene her er utrolig hyggelige, gjestfrie og blide. Uansett hvor lite de har, har de alltid et håp om at det skal bli bedre, og evnen til å glede seg over det lille de har.

Jeg vil gjerne gi noe tilbake mens jeg er her, og har tenkt en del på hvordan jeg vil gjøre det. Det er jo ikke mangel på mennesker som trenger mat, klær, medisiner, briller, krykker osv. Det er egentlig bare å velge seg ut noen man vil hjelpe, og følge dem opp så godt man kan. Det er en utrolig takknemmelig oppgave, det er fantastisk å kunne glede noen med noe som er en selvfølge for oss. Merker at dette er veldig klisjéaktig, men det er jo egentlig det.

Max og jeg tok med en god del leker og klær hjemmefra som han var ferdig med. Disse har han gitt til Leon og Ige, kokken og sjåføren vår som begge har en liten gutt hver hjemme. Max liker veldig godt å dele og å gi, og dette har vært veldig fint for ham å være med på.

Vi drar jo ut av byen og til stranden stort sett hver søndag. Jeg har blitt litt kjent med noen av de som bor i landsbyen der, det er mange små barn, unge foreldre og noen litt eldre. For meg blir det mest naturlig å prøve å hjelpe disse menneskene i tiden som kommer. Jeg skal møte Big John som er sjefen i byen, som skal vise meg landsbyen og snakke litt om hva slags behov de har. Jeg håper å kunne starte et prosjekt der for å hjelpe, og jeg kommer til å skrive mer om det når jeg vet hva det blir. Jeg har tatt noen bilder av de nydelige menneskene som jeg vil dele.