Så en liten generell oppdatering

Nå har vi kommet ned igjen til Lagos etter tre måneder i Norge uten fast sted å bo, uten barnehage, og uten særlig mye program. Det har vært en prøvelse for både Max og meg, men det har også vært en fin vinter, kanskje første gangen noensinne jeg virkelig ikke har hatet vinteren intenst. 

Snille Max har latt mamman sin sove lenge når hun har trengt det, og vekket meg med sånne tegninger på sengen. :)

To gode venner med over et års mellomrom. Kaisa og Max <3

Det har blitt en del tegning

Vi har kost oss i kulda! Fine Max <3

Ting har nå ordnet seg bra, vi har en midlertidig leilighet på Majorstua, og flytter til Vika 1. april. Vi har fått barnehageplass i Oslos kuleste barnehage fra 1. mars. Litt utfordringer ble det for meg med en leilighet HELT uten møbler/hvitevarer, siden hele livet vårt er pakket ned i en kaotisk kjeller i huset på Hosle. Hittill har vi god plass i leiligheten, og alternative middagsløsninger.

Da Max og jeg reiste hjem til jul den 13. desember var planen å reise tilbake til Nigeria den 31. januar. Men 1. januar besluttet president Goodluck Jonathan å kutte subsidiene til bensin i landet. Dette resulterte i en brå oppgang i bensinprisene som får mange konsekvenser for alle i landet. Pga dette ble det mye uroligheter og generalstreik, og det var ikke spesielt trygt å reise tilbake akkurat da. Så reisen vår ble utsatt på ubestemt tid.

I mellomtiden fikk både Geir og jeg tilbud om jobb i Norge, og savnet til Nigeria minsket for hver dag for min del. Det er noe helt spesielt med "hjemme" og siden vi ikke hadde funnet noe bra sted for Max å tilbringe dagene sine her nede ble flytting hjem igjen mer og mer fristende.

Så ble det besluttet en gang rundt juletider at vi skulle flytte hjem en stund før tiden og få en ny start hjemme. Tiden i Nigeria har på alle måter vært verdt det for alle tre, et kjempespennende lite eventyr. For min del har barnehjemmet Hearts of Gold gjort mest inntrykk, og jeg er glad for at jeg i alle fall delvis har fått realisert ønsket om å få hjelpe dem litt.

Etter at jeg skrev om barnehjemmet her på bloggen fikk jeg en masse henvendelser fra venner og kjente i Norge som gjerne ville hjelpe. Men fordi det var så usikkert om og når vi skulle reise tilbake ble det vanskelig for meg å administrere hjelpeprosjektet.

Like etter vårt første besøk på barnehjemmet i desember kontaktet jeg en del firmaer i Norge som spesialiserer seg på utstyr til funksjonshemmede. Jeg ville se om jeg kunne få med meg rullestoler, krykker og denslags nedover. Like etter fikk jeg svar fra Amajo AS i Nittedal som driver med spesielle utviklende leker og utstyr til barn, blandt annet. De ville donere en hel haug med flotte ting, og jeg fikk dra til dem mens jeg var hjemme og hente utstyret.

I tillegg fikk jeg hentet nesten 10 kilo kosedyr fra moren til en venninne, og det er flere andre der hjemme som har samlet ting som jeg skal få fraktet ned senere, men som jeg ikke fikk med meg denne gangen. Disse lekene og kosedyrene er ting barnehjemmet aldri ville kunnet ta seg rå til, siden de hele tiden må ha mat og bleier, men det er ting som kan ha masse verdi for barna, og utviklingen til noen av de friskeste.

Max og jeg pakket fire store kofferter med flott utstyr til barna, og reiste ned 17. februar. Egentlig var planen å ta med et par rullestoler og noen barnekrykker som vi har vært så heldige å få, men pga en rekke uheldige omstendigheter for min del gikk det ikke som planlagt og jeg må prøve å få sendt dette ned senere.

Nå skal vi være her fram til søndag, og bruke tiden på å si hadet til alle de fine vennene vi har fått her, og på å pakke ned det vi skal ha med oss hjem. I neste innlegg skal jeg fortelle om møtet med barnehjemmet og overrekkelsen av alt utstyret.